notater fra en travel hverdag

Jeg noterer meg at jeg kan sitte ute kl. 22.39 uten å fryse, høre fuglekvitter og at det ikke er helt beksvart på himmelen (dog ei sommerlyst).

Videre noterer jeg at det å sparkle ikke er så vanskelig som jeg hadde trodd, og at det er mer jobb å pusse opp enn jeg først hadde sett for meg (det er vel alltid sånn). I samme åndedrag er det verdt å merke seg at det går fint an å leve uten tv og sofa i en uke (foreløpig), men at det er litt kjedelig når man har lyst til å slappe av. -Det blir heller til at man fortsetter å jobbe fordi det ikke er noe annet å ta seg til, og da blir det slitsomt å holde det gående fra morgen til kveld hele tiden.

Med det siste i tankene knyttes det en viss spenning til spørsmålet om hvor lenge man kan holde på sånn med diagnosen MS. Jeg har vært en duracellkanin siden lørdag morgen og før det var jeg barnevakt for to søte små i tre dager. Det er/har vært flere dager med overtid på jobb, og rett hjem til oppussing før jeg stuper i seng. Siden jeg har vært i uforskammet god form de siste (snart) to årene, så ser jeg for meg to mulige scenario(er?): 1.) Det går rakt åt skogen fordi strikken tøyes for langt. 2.) Det går så fint atte, rett og slett fordi jeg er i uforskammet god form.

Til slutt legger jeg til at det å nå 10 kg i vektreduksjon ikke bør feires med godteri. Det blir jeg kvalm og uvel av, så jeg håper det er lenge til jeg får en slik «raptus» igjen. Ellers holder jeg frem som jeg stevner (hva nå enn det egentlig betyr…).

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s