ey, rasshøl og slasker!

Kan du lære meg å gi litt mer faan? Har du noen tips og triks, eller ligger det i genene? Arv eller miljø? Det er så innmari slitsomt å gruble, bekymre seg og tenke på alt som går, har gått eller kan gå gæærnt.

Som rasshøl eller slask, så skjønner jeg om du ikke vil stå fram med fullt navn, så du kan kommentere anonymt om du vil. Jeg vil bare lære meg å ikke bry meg om alt mulig mellom himmel og jord, eller ta litt lettere på ting. Vær så snill å gi meg trylleformelen eller røp noe av hemmeligheten, før jeg utvikler magesår.

Hvem er det jeg prøver å lure? Hvilket rasshøl eller hvilken slask bryr seg om hvorvidt jeg bekymrer på meg magesår eller det som verre er? De kunne vel ikke gitt mer faan…

Reklamer

16 kommentarer om “ey, rasshøl og slasker!

  1. Et kurs i å gi faen? Hadde ikke det vært noe?

    Mitt beste triks – tenk på at alt går over etter hvert. En omskrivning av «Tiden leger alle sår», om du vil. Dersom du gruer deg til noe, så tenk heller på at «Jaja, nå er det bare maks 1 time, så er det ferdig, over, slutt og finito». Og grubling og bekymring kan du gjøre likedan med. Om du er bekymret for en eksamen eller oppgaveinnlevering, så tenk på at etter den fristen er det ingenting jeg kan gjøre med den mer uansett. Rett og slett – sett en tidsmessig avgrensning.

  2. Esquil: …snikreklame, din slask!

    Kristin: Hm…du treffer vel spikeren på hodet når du nevner eksamen. Den er levert, og jeg er smertelig klar over at toget er gått. Dvs; jeg har en muntlig der jeg får mulighet til å forsvare oppgaven, så nå går jeg bare og tenker på ALT jeg kunne gjort annerledes. Jeg burde skrevet det, jeg burde kuttet ut det, jeg burde gjordt det sånn og sånn osv osv… Jeg plages! Og det er tre uker til muntlig og det syns jeg er lenge og skulle gå og plages.

  3. Lei en artig film RD
    Søstra mi leid Borat for litt sia- og hu lo seg nesten ihjel
    Kjenner meg veldig igjen her da- det med å ta alt for tungt på ting
    Røvet av Røvertante:o)

    Slutt

  4. Anja: God idé! Jeg trenger ikke å leie en gang, for jeg har et par lett fordøyelige filmer her. :-D
    Jeg vet ikke om jeg tar tungt på ting (i den forstand at jeg har et negativt utgangspunkt, men det var kanskje ikke det du mente heller), men det er noe med at ting skal være ordentlig gjort og at jeg ikke klarer å tenke «pytt sann, det årner seg» i stundens alvor. Kanskje det er flink-pike-syndromet?

  5. Pyttsann, det årner seg…

    Utrolig mye lettere det er å si til andre enn å leve etter/tro på selv.. Men akkurat DEG tror jeg nok det årner seg for. :-)Kanskje.. Forhåpentligvis.
    Egentlig kan man jo bare gi f uansett – det kan ikke gå annet enn galt.. ;-)

  6. Ulme: Du sier noe… Jeg pleier å spørre andre «hva er det verste som kan skje?». Og hva er det verste som kan skje med eksamen som jeg bekymrer meg for nå? -At jeg får en dårligere karakter enn jeg hadde håpet. Det er strengt tatt ikke verdens undergang, selv om det er surt. Jeg dør ikke av det, for å si det sånn.

  7. Altså…,en eksamen! Hva er egentlig det?? Trolig kommer ingen til å kikke på karaktere dine uansett (med mindre du skal videre på skolen), det er mer den lille røversjelen, røversmilet, røverlatteren og røverpersonligheten din som teller. Så det årner sæ! :-)

  8. Anja: Ha ha! :D

    Ulme: Det hjalp litt å snu det til «hva er det verste som kan skje» i går. En eksamen skal man ikke kimse av! -Det er tross alt bachelorgraden min. ;)

  9. Siste året på høyskolen kledde vi symbolsk av oss flink pike-drakten og «kastet» den opp i en stor fantasigryte.
    Hvor teit dette enn måtte høres ut, så fikk det i alle fall frem en del latter, og gjorde at vi tok oss selv litt mindre høytidelig.

    *holde frem stor gryte*

    Låne? :o)

  10. om du lærer deg å gi faen så må du gjerne lære det til meg… om du da gidder!
    Jeg har prøvd meg på «f*** it» prosjektet flere ganger nå, men det er vanskeligere enn det ser ut som!

  11. Sorgenfri: En god tanke. Får ta på meg et «flink pike»-laken og kaste det på st.Hans-bålet. ;)

    Rigmor: Joda, jeg skal ta kontakt hvis jeg lærer meg et triks eller to. Foreløpig ser det mørkt ut, men… Det er vanskelig! :)

  12. Var bare så morsomt at du ba om tips & triks (hehehe, barnslig jeg?), så jeg måtte bare skrive litt.

    Hvordan gi faen? Siden du også lider av «flink pike»-syndromet kreves det en aktiv mental innstilling til problemet. Det kommer aldri til å bli enkelt, men før eller siden kommer folk til å spise deg opp nok til at du får mark hver gang noen sier noe som er i nærheten av å trigge piggene dine og da vet du at du er på rett spor. Det krever LANG trening i det å gi faen! Det koster blod, tårer og en gigantisk porsjon medmenneskelighet, men du vinner på den annen side en stor bit av deg selv tilbake. Man blir kynisk, blasert og sliten, men man blir forhåpentligvis mindre sliten enn av å bære alle andres «greier» på nakken hele tiden. Med tiden.

    Når noen kommer til deg med hva som helst som oppleves opprørende, tell til tre (ikke ti, det fungerer ikke, da er du allerede langt inne i ulike tilnærmingsmåter) og still spørsmålene:
    1) … og?
    2) Whats in it for me?
    3) Hva har dette EGENTLIG med meg å gjøre/hva vil vedkommende oppnå?

    Deretter tell til tre en gang til og håp at hjernen din har tenkt ut noe lurt i mellomtiden.

    Lykke til…

  13. Trips & Tics: Takk for tips og triks! Jeg likte spesielt nr. 2 og 3. Og jeg tror det er mulig, med mye jobb, å få til en balansegang. :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s