Månedlige arkiver: april 2007

odør

Det finnes noen som tror at en tung, sterk, krydret, hodepinefremkallende parfyme kan dekke over ny og/eller gammel røyklukt. Det er litt rart, syns jeg.
Det var bare det.

Advertisements

å grue seg

det knyter seg i magen. jeg blir litt kvalm og veldig irritabel. kinnene er varme og bekymringsrynken i pannen kryper lenger og lenger ned mot nesa. jeg kommer sikkert til å få hodepine også.

sånn er det når en, som har en slags fobi mot tall, får selvangivelsen og ikke skjønner at akkurat den posten har akkurat det tallet. det foreligger ingen lønns- og trekksoppgave, og tross tallvegringen så skjønner til og med jeg at her er det noe muffens. det krøller seg innvendig.

nå må jeg nemlig stå ansikt til ansikt med en annen fobi; ringe rundt til folk jeg ikke kjenner for å ordne opp i rotet. jeg går på med dødsforakt. når det så ikke er noe hjelp å hente hos hurpa* på likningskontoret, så kjenner jeg at fargen forsvinner fra ansiktet. hun mener at jeg må finne ut hvor de penga egentlig skulle vært dersom jeg ikke skal ha dem. det er da virkelig ikke er mitt ansvar(!), men hun står på sitt og jeg må ta flere telefoner. -jeg hadde virkelig håpet at én telefon til likningskontoret skulle ende mine lidelser.

og nå sitter jeg og venter på at noen skal ringe opp igjen, og jeg er på randen til sammenbrudd. jeg blir nesten lammet og får ikke gjort noe. det er nesten enda verre å vente på telefon enn å måtte ringe selv. ikke at det er livet om å gjøre, men dersom tallet er feil og jeg kan få igjen enda mer på skatten er jeg villig til å utsette meg selv for dette. jeg kunne jo bare lukket øynene og levert. ja, kanskje det føles litt bedre med tanke på de ekstra pengene. nei, for jeg kommer til å bli skikkelig skuffa når det viser seg at jeg tar feil.

æsj, jeg hater selvangivelsen når den ikke er sånn som jeg vil at den skal være.

[* alle som jobber på likningskontor er sikkert ikke hurper, men hu her hadde virkelig ikke dagen i dag, ass! møkkakjerring!]

lan

de to siste dagene oppsummert i tall:

73 ungdommer med hver sin pc.
13-16 år
3 rom.
30 timer (avbrutt av 6 luksuriøse timer med søvn for min del).
300 pølser i lompe.
8 «voksne» med ansvaret (deriblant meg).
4 ufyselige guttslamper.
2 med spesielle behov.
X antall hormoner.

det kommende døgnet oppsummert i tall:

1 seng

tekst & tale

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne formidle lyd her i mattisborgen. Jeg vet at det er teknisk mulig i teorien, men jeg har ikke det som trengs for å kunne gjennomføre det i praksis. Men jeg skulle ønske at jeg kunne brukt stemmen min som det virkemiddelet den er. Jeg bruker stemmen min mye her ute i virkeligheten, både bevisst og ubevisst, både som våpen og skjold.

Hvis jeg kunne brukt stemmen på samme måte her, kunne jeg hvisket det jeg ville hviske og rope det jeg ville rope. Jeg kunne snakket fort der jeg var engasjert og travel, eller jeg kunne dratt på de ordene som føles tunge. Noen ganger med skarp stemme, andre ganger med myk. Jeg kunne bråkt der det skal være støy, og jeg kunne vært taus der det skal være stillhet.

I stedet må jeg overlate fremførelsen til deg. Du må legge trykket der du tror det skal være, eller avgjøre om noe leses med positivt eller negativt fortegn. Aller helst skulle jeg lest røvertankene for deg. Slik som jeg ville sagt det. De tankene som trenger plass og pause. De tekstene der alt står mellom linjene. Kanskje ikke så synlig som jeg tror, uten at det gjør noe, men som jeg kunne blåst litt liv i med stemmen min.

frelsesarméen

Det kommer ganske godt frem av denne bloggen at frøkna er singel, så derfor burde det kanskje ikke komme som noen overraskelse at jeg har fått tilbud om besøk av *jiiihaa!* den store pikkfeen!
Om ikke det hadde vært spam, kunne det vært interessant å se hva feen hadde klart å trylle fram…