Månedlige arkiver: februar 2007

spørsmål [2]

Her er et lite utvalg av spørsmål som kan dukke opp i det røverske hodet, og du er selvfølgelig velkommen til å svare hvis du kan noen av svarene:

1. Hvorfor er det ofte mye lettere å si noe enn å gjøre noe?

2. Fortrenger hjernen gode minner på samme måte som den kan fortrenge dårlige minner?

3. Hvorfor blir dusjforhenget sugd innover i dusjen (gjerne mot den personen som står der)? Har dette noe med varm og kald luft å gjøre? Finnes det en logisk forklaring på sånt?

4. Sånne sutremennesker som finnes rundt omkring;tror de at de oppnår noe med sutringa si? Tror de at andre mennesker skal vise mer empati hvis de surver?

5. Kunne du, under noen omstendigheter, tenke deg å ta på deg et strikkeoppdrag? Jeg er i beita for ordentlige ullsokker…

Advertisements

skal vi rømme?

Dersom du tilfeldigvis har innmari lyst til å spandere en sydentur på denne frøkna, så er det bare å gi et lite pip i kommentarfeltet eller på epost. Jeg forlanger ikke så mye annet enn sol, varme, strand og at jeg har en seng å sove i om natta. Og kanskje en liten paraplydrink.

Jeg kan eventuelt bidra med sang, skravling (med tilhørende latter) og hjemmebakte boller til turen.

mine leketøy

Som de fleste sikkert har fått med seg har pc’en min blitt innlagt på sykehus med hjerteinfarkt og akutt pustebesvær. Den ligger kanskje på operasjonsbordet i denne stund, og for alt jeg vet får den et nytt hjerte.

Et plaster på såret var jo at jeg klarte å ligg…nei, grine meg til en låne-pc fra forhandleren. Jeg er veldig takknemlig for det, siden det egentlig måtte gå en hel uke før jeg kunne få utlevert sånne trøsteleketøy. MEN…denne pc’en er ikke like snill som min egen. Her må jeg bruke blind vold mot tastaturet for at den skal registrere alle bokstavene og ikke minst mellomrom… Jeg er ikke en særs tålmodig person, så selv om jeg er glad for at jeg ikke er helt pc-løs, så er det ikke fritt for at jeg blir n.o.g.e.t irritert.

I sorgens klamme tåkeslør måtte jeg altså finne en trøst. Jeg ville ha et nytt teknisk leketøy, og siden jeg er dårlig på sexleketøy, så gikk jeg tilbake til den tidligere nevnte forhandler. Der fikk jeg et uimotståelig tilbud på en ny mobiltelefon. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har vært en Nokiaslave i flere år. How ever; Den Unge Og Lovende Selgeren klarte å overtale meg, tynget av sørgedrakt som jeg var, til å konvertere til Sony Ericsson. I tillegg fikk jeg også et greit prisavslag. -Bare fordi jeg er så søt.

Nå er jeg derfor den lykkelige eier av en Sony Ericsson Z710i. Det er litt kløning med taster og menyer i en overgangsperiode, men foreløpig er jeg strålende fornøyd. Ikke bare kan jeg ringe og skrive meldinger med den(!), men jeg kan lage musikk også (woohoo!). På toppen av det hele oppdaget jeg i går (som du kan se på linken over her) at telefonen kan gi meg øyeblikkelig tilfredsstillelse. Hva skal man da med sexleketøy?