Månedlige arkiver: oktober 2006

hode, skulder, kne og tå

I går ble jeg stående og se på (les: glo/glane på) et kjærestepar utenfor skolen. Jeg vil også ha en som kan kysse litt på meg. Og smile til meg. Og snu og komme tilbake for å gi meg et ekstra kyss før han går. Og stikke henda sine ned i jakkelommene mine for å finne henda mine. Og smile til meg igjen. «Unnskyld! Du gidder ikke å åpne døra for meg?» Jeg ble revet hardt og brutalt tilbake til virkeligheten.

Jeg har allerede avslørt at jeg vil bli/være in løøøv, men jeg er ikke sikker på om det bare er for forelskelsen skyld eller om det er et ønske om å være to. Det er så mye om og men med dere gutta, så jeg vet ikke om jeg har lyst til å bruke tid og energi på det. Men det var ikke det jeg skulle snakke om. Jeg har nemlig lekt litt med en tanke i det siste:

Mitt inntrykk er at det er bred enighet om at barn trenger kroppskontakt. «Alle» er enige i det, men så strides kanskje de lærde om hvor mye kroppskontakt det er snakk om. Noen velger å ha barnet sitt inntil kroppen så mange timer av døgnet som mulig, mens andre gir kos og klem litt hist og her. Mitt spørsmål kommer derfor ikke overraskende: Har voksne behov for kroppskontakt? (Fortrinnsvis da med motsatt kjønn hvis man er heterofil, eller med samme kjønn hvis man er homofil.) I og med at jeg fortsatt er i live er min erfaring at man ikke dør uten, men kan man si at det er et behov? Ja, da må vi sikkert sette i gang å definere behovsbegrepet, men det gidder vi ikke.

Jeg er eksempelvis ingen «klemmer». Dersom det ikke faller seg naturlig, ser jeg ingen grunn til å gi eller få klemmer. Naturlige grunner til klem kan f.eks. være at noen har bursdag, at det er veldig lenge siden man har sett hverandre, at noen er lei seg o.l. Altså; ingen umotiverte klemmer som alltid ender opp med at man ikke blir enige om hvilket kinn man skal klemme på osv. Jeg er heller ikke den som står på barrikadene for at man skal klå på hverandre i tide og utide. Spesielt ikke i utide. Å bli kilt på armen for eksempel: høyst unødvendig. Siden jeg har en bror som er helt tullete etter å bli kilt på ryggen har jeg lang fartstid og er en racer på å kile, men vil gjerne slippe selv. Det kan være greit med stryking av og til, men det må i så fall være blottet for kiling. Nå tenker du at jeg har en del issues i forhold til kroppskontakt, og det kan du jo godt tenke.

Nei, jeg vil ha kroppskontakt i ordets rett forstand; kropp mot kropp. (Hvorfor tenkte du på det-du-vet nå?) Med eller uten klær, en kropp å være inntil. En å kjenne varmen fra. En kropp som kan brette seg rundt meg. Ikke bare kroppsdel mot kroppsdel, slik som både klemming (kinn mot kinn) og kiling (hånd mot arm el. rygg) er.

Uans(v)ett; så lenge det ikke finnes et vettugt mannemenneske inni den kroppen, tar jeg på meg raggsokker.

mamemimomumymæmømå

Undre har tagget meg.

1. Hvor bor du? I mattisborgen
2. Hvilken bok leser du akkurat nå?
”Vitenskap, kunnskap og praksis. – Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag” av Magdalene Thomassen. Ja, den er akkurat så trå og grå som den høres ut som.
3. Hvilket motiv er det på musematta? Den er så kje som det går an å bli. Firkantet og blå.
4. Favoritt selskapsspill? Hm…må jeg velge? Jeg syns det er veldig moro å spille, enten det er brettspill eller type ”mimeleken”, men det kommer veldig an på motspillerne. –Om de er med fordi de syns de må, eller fordi de har lyst. Kokkelimonke er veldig morsomt.
5. Beste duft?
Nydusja gutt.
6. Verste duft? Spy og/eller overdose med parfyme/after shave.
7. Favorittlyd?
Latter og koselyder fra niesa.
8. Verste følelsen i verden?
Føle seg uønsket.
9. Hva er det første du tenker når du våkner?
Shit! Hvor mye er klokka?!?
10. Favorittfarge? Blå
11. Hvor mange signaler går det før du svarer når telefonen ringer? Jeg teller heller ikke, men som regel ringer den helt ut fordi jeg har så lav ringelyd at jeg ikke hører den.
12. Hva skal ditt barn hete?
Hvem vet inte du, hvem vet inte jag… For det første så vet jeg ikke om jeg får barn. For det andre vet jeg ikke om det bare blir ett barn hvis jeg først setter i gang å verpe.
13. Hva er det viktigste i livet?
Det er jeg neimen ikke sikker på. Jeg syns det er mye som er viktig, jeg. Kanskje litt for mye av og til.
14. Favorittmat?
Har jeg ikke svart Meksikansk før? Og Italiensk?
15. Sjokolade eller vanilje?
Sjokolade!!!
16. Liker du å kjøre fort? Og hardt? Nei, ikke når det er andre idioter ute på veien samtidig som meg.
17. Sover du med kosedyr?
Nei, det har jeg aldri gjort.
18. Hvilken bil var din første bil?
Foreløpig ingen.
19. Om du fikk treffe hvem du ville, Hvem ville du helst møte – Død eller levende? Venninna mi som døde i påsken. Skulle gjerne tatt ordentlig ”på gjensyn” og sagt at jeg er glad i henne.
20. Favorittdrikk?
Synd å si det, men her går det i Cola Light.
21. Hvilket stjernetegn er du?
Vær
22. Spiser du enden på Brokkoli?
Tja…Hvis den er ordentlig kokt så.
23. Om du kunne få nøyaktig hvilken jobb du ville, hva skulle det være?
Åh! Det er jo så mye interessant og utfordrende man kan være/bli! Det gå’kke an å velge.
24. Om du kunne farge håret i hvilken farge du vil, hvilken farge ville du valgt?
Eh…Det er en grunn til at jeg ikke farger håret. D.v.s. det er to: Den ene er at jeg er fornøyd med den fargen jeg har, og det andre er at det er et sabla mas å drive med.
25. Er glasset halvfullt eller halvtomt? Hvis man er i ferd med å fylle glasset er det halvfullt, hvis man er i ferd med å tømme glasset er det halvtomt. (Er ikke det ganske logisk da?)
26. Favorittfilm(er)?
Siden jeg har var og så ”Sønner” i går kveld så sier jeg den. Den anbefales på det sterkeste!
27. Skriver du uten å se på tastaturet?
Både og.
28. Hva finnes under din seng? 3 oppbevarings-greier fra Ikea (håndklær, sengetøy og duer) og det berømte pipenøkkelsettet.
29. Hvilket et ditt favorittall?
Intet favorittall. Alle tall er bra. Akkurat som med bokstaver.
30. Favorittsport å se på?
Hvis det er mesterskap av noe slag så kan jeg se på nesten hva som helst. Ellers er jeg ganske altetende.
31. Kaffe eller is?
Ja takk, begge deler.
32. Frase/ord du anvender ofte?
Akkurat nå er det ”Vi får sjå da vettu” som gjelder, men sånt går jo litt i perioder. Tægg deg sjøl hvis du vil.

never ending story [9 1/2]

Jeg spurte hva dere mener om never ending story, og her er resultatene (Jeg fikk ikke til no’ fancy grafisk fremstillingsgreier):
den er lang, kjedelig og selvbedlidende 1%
den er interessant, spennende og informativ 46%
det postes nye deler alt for ofte 0%
det postes nye deler alt for sjelden 11%
det postes nye deler med passe mellomrom 10%
jeg vil vite mer 33%
jeg vil ikke vite mer 0%

Det var, etter min mening, veldig hyggelige resultater, og jeg var på ingen måte forberedt på at de skulle være så entydige. Det er ett menneske som valgte første svaralternativ, men i og med at så mange andre har sagt det mottsatte så tror jeg ikke jeg skal ta hensyn til det. (Du får heller la være å lese mattisborgen når jeg poster never ending story, da vet du.)

MS’en er ganske snill med meg om dagen, og det er jeg selvfølgelig glad for siden jeg har eksamen på mandag. Dagene frem til da trengs til lesing og ikke til (p)syk hjerne og kropp. Av erfaring er jeg litt forberedt på at jeg kan gå på en smell etter eksamen, men den tid den sorg. Jeg har en uke uten undervisning etter eksamen, så da skal jeg slappe av skikkelig. Jeg har faktisk vært på hver eneste forelesning siden vi startet i høst, og det er jeg ganske fornøyd med.

Det har vært et par dager hist og her hvor MS’en har truet litt. Bl.a. har jeg hatt litt vondt bak øyet; da skal’n liksom si i fra litt. Det er som når en unge gjør noe som h*n vet at h*n ikke får lov til, og skuler bort på mor/far for å få en reaksjon. Jeg har også hatt et par opplevelser på skolen hvor det føles som om armene mine skjelver; da er’n liksom sur for et eller annet. Det er som en trassig 3-åring som roper: «nei, jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke!» Siden det ikke er noen innlysende grunner, så antar jeg at jeg ikke har gjort noe gæærnt og regner med at h*n bare er litt oppmerksomhetssjuk. Jeg prøver jo å ta hensyn, men av og til syns jeg at’n er litt vel urimelig, og da nekter jeg. Som regel går’n og legger seg i skapet sitt igjen, men jeg må være litt forsiktig i tilfelle h*n ligger på lur. Jeg har tøyd strikken for langt før, og det har jeg lært at jeg ikke bør gjøre.

MEN hovedpoenget her er jo at dette ser lovende ut og at dersom det blir kamp så slår vi tilbake!

[jeg vil bare gjøre oppmerksom på at denne posten er noget preget av det faktum at jeg har sitti med nesa nedi utviklingspsykologiboka de siste 3 dagene.]

løøvsongs

Undre har vært så elskverdig og bedt meg om å avsløre min favorittkjærlighetssang. Jeg er redd jeg må skuffe litt, for jeg har selvfølgelig ikke EN favoritt, men det endrer seg som regel når jeg er forelska. Eller kanskje enda viktigere og riktigere; når jeg har lyst til å være forelska.

Jeg har bestemt meg for å nevne noen løøvsongs som jeg syns er fine, da. De kommer i tilfeldig rekkefølge, og noen av dem kunne like gjerne stått på guilty pleasures -lista. Det var desverre ikke alle sangene jeg fant lyd til, men dere tåler vel det. (Jeg er litt sur for at jeg ikke fant mer enn en smakebit til den første, men…)

Bap Kennedy: Moonlight Kiss (tekst) Du kan laste ned en smakebit herfra.
Dixie Chicks: Cowboy Take Me Away (video)
Hellbillies: Båt på land (tekst)
India Arie: Can I Walk With You (video)
Shawn Colvin: I Don’t Know Why (tekst)
Daniel Beddingfield: If You’re Not The One (video)
Lilyjets: Going Blind (video)
Shania Twain: You’ve Got A Way (video)
Lisa Ekdahl: Åh Gud (teksten finner du via denne siden.)
Lisa Nilsson: Säg det igjen. («Ändå faller regnet» er forøvrig fin å høre på når man er ulykkelig forelska. Jeg kunne ikke linke direkte, men du kan finne tekstene her)
Paula Cole: Feelin Love (fant bare en teit video med bilder av Britney Spears, men hvis du vil høre sangen, kan du klikke her og lukke øynene.)
Jennifer Holliday: And I am Telling You I’m Not Going (OBS! Denne er for de m.å.l.b.e.v.i.s.s.t.e. Her er en yngre og, etter min mening, bedre versjon. Det dumme er at her begynner ikke låta før det har gått 3:30 min. Den er VELDIG dramatisk, men hvis du syns det blir voldsomt å se på Jennifer, så får du lukke øynene og høre på henne når hun vrenger sjela. Eller evt. la være.)