Månedlige arkiver: september 2006

never ending story [del 8]

Har du ikke fulgt med? Her er [del 1], [del 2], [del 3], [del 4], [del 5], [del 6], og [del 7].

Etter drømmesommeren fikk jeg 100 % fast jobb som barnehageassistent. På jobbintervjuet fortalte jeg ikke om MS’en, men jeg sa bl.a. at barnehagejobben var midlertidig. Ettersom jeg på det tidspunktet var frisk og rask, ville jeg la kollegaene bli kjent med meg og se at jeg fungerte i jobben til tross for sykdommen. Etter noen uker, fortalte jeg sjefen om diagnosen og hun tok det på en veldig bra måte. De andre kollegaene fikk også vite det etter hvert, og jeg opplevde ingen problemer med det. Det ene året jeg skulle jobbe i barnehage ble fort til to og tre. Jeg var ikke oftere sykmeldt enn noen andre, men i ettertid har jeg skjønt at enkelte sykmeldinger skyldtes MS’en. Det er fordi noen ganger får jeg influensalignende symptomer, og det tok lang tid før jeg kobla dette med MS’en. Jeg fikk vondt i alle ledd, var slapp og kraftløs, og tenkte: ”nå brygger jeg på et eller annet.” Det jeg ikke tenkte på var at den antatte influensaen aldri slo ut med snørr og forkjølelse. Det var bare denne verkingen i leddene, og det som man normalt ville kalt ”dårlig form”.

Vinteren 2003 begynte jeg på en medisin som heter Copaxone. Den skal være med på å «bremse» sykdommen i form av at de dårlige periodene opptrer sjeldnere og ikke varer så lenge. Jeg setter altså sprøyte på meg selv hver dag. (Dette kommer jeg nok tilbake til senere.) Til å begynne med kunne jeg ikke si om den hjalp eller ikke, men har etter hvert erfart at jeg kan kjenne det dagen etter dersom jeg glemmer å ta den en dag.

Jeg var frisk og fin i nesten 3 år etter den første høsten som jeg har skrevet om i de 7 foregående delene. Da fikk jeg plutselige anfall av svimmelhet, men jeg koblet det ikke til MS’en før en kollega av meg påpekte det. Jeg ble sykmeldt nov. -04, og da jeg så tilbake på de 3 årene kunne jeg se at jeg nok hadde hatt noen dårlige perioder som jeg ikke hadde skjønt var MS’en. Svimmelheten vedvarte og jeg begynte å miste balansen. Jeg skalv inni meg, men ikke utenpå. Sykmeldingen ble lenger og lenger, og til slutt begynte jeg å tenke alternativer. Jeg bestemte meg for å søke yrkesrettet attføring. Det ble en lang prosess med Aetat, men jeg skal ta kort-versjonen: Jeg skal aldri ha noe med den etaten å gjøre igjen, så sant jeg helt og fullstendig nødt!

Resten er historie, folkens: Jeg begynte på skolen forrige høst, og utdanner meg til å bli barnevernspedagog. Stort sett er jeg i god form, men ettersom jeg blir flinkere til å lese signalene kjenner jeg at MS’en truer innimellom. Jeg kan bli svimmel/ør (balanseproblemer), dersom jeg har hatt noen stressende/slitsomme dager eller uker. I det daglige er jeg mest plaget med tretthet (fatuige), noe som betegnes som et usynlig symptom. Denne trettheten kan ikke sammenlignes med normal tretthet, men det finnes ingen bedre oversettelse på norsk. Den innvendige skjelvingen kan også komme og gå litt, men heldigvis er det som regel i korte intervaller. Det er nemlig fryktelig ekkelt. Men som sagt; stort sett frisk og fin (spesielt fin), og det syns ikke på meg at jeg har MS.

Det er kanskje noen av dere som søker opp og leser om MS på nettet. Det har jeg også gjort. Jeg må si at jeg syns det er mye rart og ufullstendig som står. Det er ikke det at det som står er feil, men det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Bl.a. syns jeg det er fokusert lite på at man faktisk kan ha lange, friske perioder. At ikke alle er like hardt rammet, og at det er stor forskjell på hvilke symptomer man får og hvordan man kan håndtere disse. Det er like mange varianter som det finnes MS-pasienter, og alle har sin opplevelse av sykdommen.

[Never ending story vil ta en litt ny «retning» etter denne delen. Nå har dere fått historien, og vi ha kommet fram til nåtid. Fremtidige poster vil nok være mer enkeltstående og omhandle ulike tanker og erfaringer som jeg gjør og har gjort meg. Det kan også hende jeg hopper tilbake i tdi og forteller om situasjoner som ikke har kommet med i denne runden. Med andre ord, kjære leser: Veien blir til mens jeg/vi går. Takk for at du har fulgt med så langt, og tusen takk for all den positive og gode responsen jeg har fått!]

Og her er fortsettelsen

det går hit, det går dit, det går runt en liten bit…

Isak oppfordret (eller utfordret?) meg til å skrive om ukorrekt bruk av blinklys i rundkjøringer. ”Ja, kult!” tenkte jeg, og begynte å tenke på alle gangene jeg har vært irritert på tegngiving eller total mangel på sådan. Jeg tenkte jeg skulle slå et slag for hva jeg lærte før jeg tok førerkortet, siden det er den måten jeg mener er riktig. Nemlig den måten der man gir tegn til høyre før man skal ut av rundkjøringen. (Nå snakker vi om en normal rundkjøring med en fil og fire armer.)

Dette lærte jeg: Dersom jeg skal til høyre, plasserer jeg meg til høyre (ytterst i rundkjøringen) og blinker til høyre på vei inn mot rundkjøringen. Dersom jeg skal rett fram, plasserer jeg meg til høyre (ytterst i rundkjøringen) og blinker til høyre i det jeg passerer første arm. (Den som går til høyre) Dersom jeg skal til venstre, plasserer jeg meg til venstre (innerst i rundkjøringen), og blinker til høyre i det jeg passerer andre arm. (Den som går rett fram.)

For liksom å underbygge poenget mitt gikk jeg inn på biltilsynets hjemmesider. ”Der vil det stå det samme som jeg sier, og alle som sier noe annet kan sitte med skjegget i postkassa.” Men den gang ei… På biltilsynets sider finner man følgende melding:

Spør du sjåførlærere og førerkortsensorer ved Trafikkstasjonene om tegngiving før og i rundkjøring, så får du garantert mange «sprikende» svar. Biltilsynet er av den formening at det så godt som ikke finnes store rundkjøringer i Norge, og at en derfor skal gi tegn før en kommer inn i rundkjøringa som om en kommer inn i et vanlig veikryss.

Forvirringen er total! Jeg trodde ikke mine egne øyne. Det må være århundrets ansvarsfraskrivelse. Kjære biltilsynet: DET FINNES STØRRE RUNDKJØRINGER – også i Norge. Til og med i andre byer enn hovedstaden finnes det rundkjøringer med plass til minst to biler i bredden. Allikevel mener dette tilsynet at dersom jeg ulykkeligvis skulle forville meg inn i en av disse ”større rundkjøringene” med flere filer, så skal jeg bare blinke til venstre og alle rundt meg vil skjønne hvor jeg skal? Og spesielt da hvis jeg skal til venstre, men ønsker å ligge i høyre fil når jeg kommer ut av rundkjøringen? Og hvis jeg skal rett fram, så kan jeg bare kjøre rundt og rundt fordi jeg aldri kan/skal blinke meg ut av rundkjøringen? Og hva med de som har lært forskjellige regler? Får vi et informasjonsbrev i posten? Dette må jo bli problematisk.

Det er ikke rart det er så mye ukorrekt bruk av blinklys i rundkjøringer hvis det opereres med x-antall sett med regler. Jeg har jo sett de som bytter på å blinke til høyre og venstre, for liksom å helgardere seg. Da er det ikke lett for den som kommer bak å forstå hvor vedkommende skal. Jeg vet ikke hva som er verst; overdreven tegngiving eller ingen tegngiving i det hele tatt. Uansett så er det vanskelig å skulle gjette seg til hvor alle bilene skal. At noen sjåfører ikke eier begrep om når, hvordan, hvor og hvorfor de skal plassere seg gjør ikke saken noe bedre. Det er like viktig som å gi tegn (det betyr: BRUKE BLINKLYS), og burde definitivt vært beskrevet i reglene.

Jeg syns det er veldig dårlig hvis det er riktig som Biltilsynet skriver, at: ”Spør du sjåførlærere og førerkortsensorer ved Trafikkstasjonene om tegngiving før og i rundkjøring, så får du garantert mange «sprikende» svar.” Hvem skal ta ansvaret da, hvis det er en slags gjør-det-som-passer-best-regel? Hallois, sier jeg! Det går ikke an! Jeg tror Biltilsynet burde få nesa ut av kaffekoppen og gjøre noe med dette. Og etterpå kan de gjøre noe med den utrolig stusslige nettsida si!

[Red: Martin har visst skrevet litt om dette og hint tidligere…]

folkerøyrsle mot tidlig sengeoppstandelse

Vi i Folkerøyrsle Mot Tidlig Sengeoppstandelse (FMTS) mener at samfunnet ikke bør starte før kl. 10.00 om morgenen. Argumentene for dette er innlysende, men vi velger allikevel å trekke frem noen av de vi ser på som viktigst.

Hygiene: Av hygieniske årsaker burde ikke samfunnet starte dagen før klokken 10.00. Dette fordi det er alt for mange som velger å droppe morgenstellet da de heller vil sove lenger. Både voksne og barn, nedprioriterer dusj og rene klær før kl 10.00 om morgenen. De aller fleste bruker lang tid på å våkne og når de endelig står opp har de ikke tid til å vaske seg eller finne frem rene klær. I beste fall skvetter de litt vann i fjeset og finner frem klærne de brukte dagen i forveien (de ligger jo i en krøll ved siden av sengen allikevel). Dette er og har lenge vært en skremmende utvikling, og vil før eller siden få store helsekonsekvenser.

Verdensfreden: Å opprette verdensfred er kanskje det mest tungtveiende argumentet vårt. Dersom verdens befolkning og samfunnet vi bor i kunne starte dagen kl 10.00 ville vi alle vært mer blide og glade. Ingen ville hatt kort lunte og sure morrastryner. Paven ville ikke sagt dumme ting etter kl 10.00 om morgenen fordi han ville vært våken nok til å vite hva han snakket om. Muslimene ville ikke tatt pavens uttalelser så alvorlig fordi de hadde vært uthvilte og opplagte. George Bush ville aldri blitt valgt til USAs president, Twin Towers hadde fortsatt stått og Nokas Ranet ville aldri funnet sted dersom alle bare hadde ventet til kl ble 10.00.

Trafikksikkerheten: Å kjøre bil før kl 10.00 er den største årsaken til trafikkulykker. Fordi ingen er våkne på slike ukristelige tidspunkter, må vi i FMTS se oss nødt til å advare om at ingen ferdes trygt så tidlig om morgenen. Dette gjelder også kollektivtrafikken. For å kunne reise med buss, trikk, tog og t-bane uten livet som innsats vil vi råde alle til å vente til etter kl 10.00. Fotgjengere, syklister og såkalte myke trafikanter oppfordres også til å holde seg innendørs før kl. 10.00. Dette fordi disse er ekstra utsatt der de ferdes i en nærmest søvngjengertilstand.

Effektivisering: Ingen er effektive, produktive eller konstruktive før kl. 10.00 om morgenen. Alle arbeidsgivere rapporterer om stort inntak av kaffe og ”møtevirksomhet” i tidsrommet 07.30-10.00. I beste fall er det noen telefonlinjer som åpner kl. 09.00, men disse er da ikke betjente. Arbeidstakere bruker tiden før kl 10.00 til å ”komme i gang”, og dette gjelder særskilt offentlig ansatte. Vi i FMTS vil dette til livs, og kjemper derfor en hard kamp for å kunne begynne samfunnet kl 10.00 tidligst.

Barn og Familie: Som nevnt tidligere vil barn og voksnes helse bedres med et samfunn som ikke begynner før kl. 10.00. I tillegg vil barn i barnehage- og skolealder slippe å møte gretne kaffedrikkende tanter og frøkner. Dette vil bidra til bedre læring, mindre (for ikke å si ingen) mobbing og ellers bedre trivsel. Førskolelærerne og lærerne vil naturlig nok da også ha overskudd til å ta seg av en del av opprdagelsen. Som en følge av at samfunnet ikke starter før kl. 10.00 vil arbeidsdagen forskyves noe. Dette betyr at i stedet for lunsj vil barna få servert middag i barnehage og skole. På denne måten spares foreldrenes energi, og de vil ha større mulighet til å ta seg av barna på ettermiddags- og kveldstid.

Været: Været mellom kl 06.00 og 09.30 er svært sjelden representativt for resten av dagen. Det er først når klokken nærmer seg 10.00 at man kan få en viss pekepinn på hvordan dagens vær vil bli. Dersom man står opp før 10.00 vil det enten være for mørkt til å anslå hva slags vær vi får, eller været vil endre seg i løpet av få timer. Her i Norden vil dette også ha noe å si i forhold til høst og vinter. Dersom samfunnet ikke begynte før. Kl. 10.00 ville folk slippe å stå opp midt på svarte natta. Mange lider av vinterdepresjoner, og FMTS anslår at dette vil halveres når vårt forslag går igjennom. Temperaturen før kl 10.00 er heller ikke representativ for resten av dagen, og man vil derfor kunne kle seg mer riktig etter forholdene. Dersom folk får mulighet til å kle seg riktig vil sykefraværet reduseres betraktelig. Alt dette vil spare mye ergrelse og igjen virke inn på verdensfreden. Dersom du ønsker mer informasjon om FMTS, vennligst ta kontakt med ditt nærmeste lokalkontor. Der vil du møte noen som er våkne og kan svare deg etter kl. 10.00.

Med forbehold om endringer.

[Inspirert av Britt]

røveroppgave

Nå skal vi leke litt. Jeg syns nemlig at det hadde vært moro hvis du kom med noen forslag til hva jeg kan blogge om! Ja, det blir gøy! (Det kan kanskje se ut som jeg hermer etter Nordstaffet, men det er ikke meninga!)
Det beste for alle er hvis det blir noen gode poster av det, derfor kan jeg ikke love at jeg skriver om akkurat ditt forslag. Du får være litt kreativ og så skal jeg ta alle forslagene, som evt. kommer inn, opp til vurdering. Hvis det er flere gode forslag, blir det flere poster. Her er det bare å fyre løs i kommentarfeltet! Hu hei! -Og du har hele helga på deg til å pønske ut noe lurt/morsomt/engasjerende/interessant.

Vær så god og god helg!