Månedlige arkiver: august 2006

bloggdag

I følge Esquil er visst dette dagen for å anbefale 5 blogger, så her er mine anbefalninger i tilfeldig rekkefølge (dette burde vi gjøre oftere):

  • Lillefy fordi hun fanger de store og små øyeblikkene i ord.
  • Maren fordi hun fanger de store og små øyeblikkene i bilder.
  • Esquil fordi han er et blanda drops.
  • Børge fordi han fortjener det!
  • Iversen fordi han er vittig, og fordi han blir furt hvis han ikke havner på en slik liste.
Advertisements

show off…

Gutt #1 (roper opp til vindu i 4. etg.): Har du sånn…jeg må ha en sånn…Har du skrutr…eh..nei…
Gutt #2 (i 4 etg): Jeg skjønner ikke? Jeg vet ikke.
Gutt #1: Ja men, jeg trenger en sånn til å skru opp…
Røvis (observant som alltid): Hva er det du trenger? Skrutrekker?
Gutt #1: Nei, jeg skal skru opp her. (Går bort til sykkelen og viser meg noe ved bremsene.)
Røvis: Ah! Du trenger en umbrakonøkkel! Det har jeg! Du kan låne av meg.
Gutt #1 (litt forbauset, uten å gå i bakken): Å, takk! Det var snilt!
(Røvis forsvinner opp i 4. etg. og kommer tilbake med komplett pipenøkkelsett med tilhørende umbrakonøkler og skrutrekker med bits i ulike størrelser.)
Gutt #1: Jøss! Takk! (Forsvinner bort til sykkelen og begynner å skru) (…)
Gutt #1: Har du skrutrekker også eller?
Røvis: Jada! Hva slags bits vil du ha?
Gutt #1 (Ser på skrutrekkeren): Nei, ikke skrutrekker! Jeg kan bruke en sånn! (Plukker frem en pipenøkkel og begynner å fikle med de ulike størrelsene.)
Røvis (med tanke på at han mekker sykkelbremser): Hva skal du bruke den til egentlig?
Gutt #1: Nei, jeg må ha en tang!
Røvis: Det har jeg ikke!
Gutt #1: (roper opp til vindu i 4. etg.): Øøøh! Har du tang?
Gutt #2: Hæ?
Røvis (roper opp til vindu i 4. etg.): Har du tang?
Gutt #1: Jeg må skru opp en annen… (går bort til sykkelen, med meg på slep)
Røvis (etter kjapp titt på mutteren): Nei, du må ha en skiftnøkkel.
Gutt #1: (roper opp til vindu i 4. etg.): Har du..eh…skiftnøkkel?
Gutt #2: Hæ?
Røvis (roper opp til vindu i 4. etg.): Har du skiftnøkkel? Ikke tang! Han må ha skiftnøkkel!
Gutt #2: Ja, jeg kommer ned. (…)
Gutta forsvinner bort til sykkelen og mekker, og jeg er fornøyd med å ha fått vist fram «verktøykassa» mi…

er det tanken som teller?

Så er jeg tægga igjen. Denne gangen av Ragnhild. -Og det er neppe noen som setter større pris på å bli tægga enn meg! MEN så var da denne meme’n veldig vanskelig syns jeg. (Beklager at jeg her startet to setninger med henholdsvis «og» og «men» akkurat nå.)
Jeg har desverre enn underutviklet evne til å ta til meg komplimenter/hyggelige ord, og derfor forsvinner den slags ut av det berømte andre øret. Jeg har endevendt hjernen mange ganger for å komme på 15 utsagn av den positive sorten. Så her er det bare å sette i gang en psykoanalyse om hvorfor jeg ikke er noe flink til å ta i mot (og huske) komplimeter. Kom med det!

Det var forresten Delirium sin idé:
Skriv ned femten ting som har blitt sagt til deg eller om deg som har gjort deg glad og som det er fint å huske på:

  1. Ukjent kjærestepar på gaten etter jeg hadde vært i bryllup: Han; Herregud så fin du er! Du er helt nydelig! Hun; Ja, du er utrolig fin!
  2. Artist: You got the rhythm
  3. Bror: Jeg er stolt av deg! Jeg er stolt av søstra mi!
  4. Dame: Jeg syns du blir mer og mer lik mora di!
  5. Bussjåfør fra Kristiansand, etter at jeg har gjort jobben min og servert kaffe: Du e ei pæeærrrle! (Beklager evt. dialektfeil!)
  6. Svigerinne på sms: Takk:-) Da gleder jeg meg!
  7. Tidligere beundrer: Jeg elsker å se på at du danser.
  8. Medstudent: Jeg kan takke Røverdatter for at jeg fikk B på den skriftlige eksamen.
  9. Bror: Jeg tenkte på at når vi skal flytte til Oslo, så kanskje vi kan flytte sammen?
  10. Artist: Det er mange som er flinke til å synge her, men for oss finnes det bare én ”Soulgirl”…
  11. Tidligere lærer m.fl.: Det yrket (barnevernspedagog) tror jeg er midt i blinken for deg!
  12. Ekstern sensor etter muntlig eksamen: Jeg må bare få si én ting; du har et veldig fint engasjement, og det må du bare ta vare på og jobbe videre med!
  13. Niese, mens hun gjør kinnet mitt vått: mmmm
  14. Kollega av mamma, mens han ser på bildet av meg i avisen: Hun har noe ved seg. Noe inderlig, – en slags blanding av godhet og tøffhet.
  15. Gammel dame på bussen: Tusen takk, det var snilt!

Joda, det mange fine ting på denne lista, noen gamle-noen nye. Det er fritt fram for andre og tægge seg selv. Velbekomme.

never ending story [del 7]

Har du ikke fulgt med? Her er [del 1], [del 2], [del 3], [del 4], [del 5] og [del 6].

Etter den andre innleggelsen, mens jeg fortsatt gikk på ”heste-kuren”, var jeg nødt for å ordne en del praktiske ting. Jeg måtte bl.a. i møte på sosialkontoret. Som nevnt tidligere falt jeg mellom to stoler når det gjaldt sykepenger og arbeidsledighetstrygd, derfor var sosialen eneste utvei. Jeg kunne jo ikke leve på mora mi heller(!) P.g.a. dobbeltsyn og ubalanse kunne jeg ikke kjøre bil, og var nødt for å ha følge til og fra. En gang da mamma og jeg var ute og gikk, sa hun: ”Ser du den kantsteinen der?” Jeg svarte: ”Ja, jeg ser faktisk to, men jeg vet ikke helt hvilken jeg skal styre unna”, og tok et godt grep i armen hennes.

Det er en klisjé, men i denne perioden oppdaget jeg hvem som virkelig stilte opp og ikke. Ei venninne fra videregående viste seg å være enestående. Slik jeg kjente henne fra før kom det ganske overraskende på meg at det var akkurat henne som skulle bli en uvurderlig støtte. Hun hentet meg, ga meg en støttende arm (borkstavelig talt) på vei inn til kontorene og ventet til møtene var ferdig. Jeg hadde faktisk ikke greid det uten henne.

Etter ca 10 dager på Dekadron var dobbeltsynet nesten borte, og jeg ble gradvis bedre. Hver dag hadde jeg små mål. Det kunne for eksempel være at jeg skulle gå til butikken. Butikken ligger i et senter der mamma jobba, og på formiddagen er dette et yndet samlingssted for pensjonister. I oppoverbakkene på veien som normalt ville tatt 5 minutter for en frisk 23-åring ble jeg ”forbikjørt” av grå parykker med rullator. Jeg stabbet meg av gårde og brukte 15-20 minutter på turen. På kontoret hos mamma tok jeg pause før jeg stabbet meg hjem igjen, og hadde nådd dagens mål. Da kuren var ferdig kom det noen etterdønninger med symptomer, men de slapp taket etter en stund. Tiden gikk, og jeg begynte å føle meg bedre mot juletider.

Etter jul begynte jeg i fysioterapi for å trene meg opp igjen etter flere måneder i seng og sofa. Samtidig begynte jeg å se meg om etter et sted å bo. Når jeg (og mamma) tenker tilbake på det, er det ganske utrolig at jeg sov på madrass på gulvet på rommet hennes i bortimot et halvt år. Hadde jeg vært frisk hadde vi nok gått hverandre på nervene, men fordi situasjonen krevde det gikk det bra. Jeg flytta inn i en hybelleilighet i slutten av februar, og meldte meg arbeidsledig hos Aetat. Jeg gikk et barnehageassistentkurs på våren, og søkte på ledige jobber. Jeg følte meg etter hvert så bra at jeg turte å spørre om sommerjobb ved samme teater som året før. Denne gangen bak scenen. Jeg valgte å spille med åpne kort og fortalte om MS’en. Siden jeg ikke hadde jobbet siden jeg ble syk, ante jeg ikke hvordan det ville gå. Dersom jeg hadde blitt syk i løpet av sommeren ville jeg følt det som om jeg hadde ført dem bak lyset, hvis jeg hadde blitt nødt til å si: ”Oi! Jeg glemte visst å fortelle at jeg har fått MS!” Jeg fikk jobb som produksjonsassistent, og fikk nok en drømmesommer.

Ps: I går (25. aug.) var det 5 år siden never ending story startet for alvor, og fredag om en uke er det 5 år siden jeg fikk diagnosen. Vi skal tross alt ikke kimse av et jubileum! Hurra, og gratulerer til meg! ;)

Og her er [del 8].

ting jeg ikke sier

Jeg har blitt tagget (eller tægga, som jeg liker å si) av godeste Esquil. Dette hadde selvsagt vært mye enklere hvis jeg kunne plukke ut noe jeg har sagt, eller ikke burde sagt, men reglene er sånn:

Skriv ned 10 forskjellige ting rettet mot 10 forskjellige personer. Skriv noe som du aldri vil si til hans/hennes ansikt til ansikt, eller noe du skulle ønske du hadde sagt når du hadde sjansen, men ikke sa.

1: Jeg tror ikke på deg.
2: Du burde vaske hendene dine når du har vært på do. -Selv om du bare har tissa.
3: Jeg tror kanskje det er best at du går nå.
4: Det er noe jeg har lyst til å fortelle deg.
5: Jeg tror ikke du skjønner hva du har gjort.
6: Du er ikke helt stabil.
7: Jeg er fryktelig glad i deg!
8: Det føles veldig unaturlig at du skal ta på meg.
9: Jeg er en hemmelig beundrer.
10: Du er fin!

Jeg tar meg den frekke frihet og tægger Ragnhild og Alliene.

[ps: Jeg får, av en eller annen mystisk grunn, ikke pinget Bloggrevyen om dagen. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, men jeg prøver å gjøre noe for å løse problemet. Har du tips om hva som kan hjelpe, er du velkommen til å gi et lite pip.]