never ending story [del 6]

Har du ikke fulgt med? Her er [del 1], [del 2], [del 3], [del 4] og [del 5].

24. sept.-01 kunne jeg plutselig ikke kontrollere motorikken min like bra som før. Håndskriften var helt elendig, og når jeg skulle sette ned et glass på bordet måtte jeg virkelig konsentrere meg for ikke å bomme. Jeg ”vinglet” og måtte sette sjøbein for å holde balansen. Den 27. sept. var jeg tilbake på sykehuset og fikk bekreftet diagnosen etter resultatet fra den 2. ryggmargsprøven. Da var jeg såpass dårlig ar bekreftelsen ikke kom som noe sjokk. De hadde jo gått ut i fra at det var MS, og jeg hadde allerede levd med den beskjeden i 27 dager. De neste dagene tok sykdommen en annen retning. Ansiktsmusklene på venstre side tok en liten time-out og når jeg smilte var det bare med høyresiden. Smertene bak øyet kom tilbake, og motorikken kom og gikk. Den ene dagen øynet jeg håp om at jeg begynte å bli bedre, og neste dag var det enten noe nytt eller tilbakefall.

En drøy måned etter at jeg fikk diagnosen våknet jeg og kunne ikke fokusere skikkelig da jeg åpnet øynene. Jeg så dobbelt. –Ikke sånn ved-siden-av-hverandre-dobbelt som når man skjeler med vilje, men det jeg så på lå over hverandre. Etter en liten stund gikk det over, og jeg lot meg fascinere av kroppens finurligheter. Venstre siden ”prikket” og virket kald, mens høyre side føltes varm. Utover dagen kom dobbeltsynet tilbake med kortere og kortere intervaller. I ”MS-loggen” står det at jeg ringte nevrologen i 13-tida, men ikke hva vi snakka om. Hun sa antakelig at jeg skulle ringe hvis det ble verre. Da ettermiddagen kom var det konstant, og jeg var ikke riktig så fascinert lenger. Jeg hadde dårlig balanse, var svimmel og kvalm. Til slutt spydde jeg etter å ha revet ned noen bilder fra veggen. Hele helga ble jeg liggende på en madrass i stua, med lukkede øyne. Det var det eneste vettuge jeg visste å gjøre. Jeg husker jeg hørte mye på Sting-cd’en ”Brand New Day”. Ironisk nok. Mamma kom hjem på søndag, og da hun så hvordan det stod til ringte hun fastlegen min privat. Det tok ikke lang tid før vi var på vei til sykehuset og jeg ble innlagt i 21.30-tida.

Innleggelsen var et nytt slag i trynet, og vi gråt våre modige tårer begge to. Jeg ble kjørt rett på røntgen for å ta bilde av brystkassa. Det var for å forsikre om at jeg ikke hadde noen infeksjoner før de ville sette i gang med en ”heste-kur” dagen etter. Jeg syntes så synd på mamma som jeg mente hadde opplevd nok sorg i livet sitt. Jeg ville ikke være enda en kilde til bekymring. Mamma ble på sykehuset til midnattstider, og jeg sovnet ganske fort etter at hun hadde dratt. Sykepleieren hadde sagt hun skulle kikke inn til meg, men jeg så henne ikke noe mer. Det er mulig hun var innom da jeg sov.

Dagen etter ble jeg satt på Decadron. [Jeg hadde ment å linke til beskrivelse i Felleskatalogen, men det viser seg at preparatet gikk ut i 2004.] Tablettene ville ikke gjøre noe fra eller til med symptomene, men de lurer hjernen til å overse de. Som legen sa: Dekadronen lager en bro over symptomene, men symptomene kan allikevel være der når kuren er ferdig. Jeg ble liggende et par dager til observasjon, før jeg kunne dra hjem med en nedtrappingsplan for medisinen. I Felleskatalogen var det listet opp halvannen side med bivirkninger. Jeg fikk hjertebank, svettetokter, kviser, ”flushing” (røde, hektiske kinn), halsbrann, vektøkning, økt appetitt (ja, i tillegg til vektøkningen, så det var en festlig 2-i-1-bivirkning), og ”månefjes” for å nevne noen. Senere har jeg bestemt at det skal stå riktig ille til før jeg tar en sånn kur igjen.

Jeg fikk vite at jeg var samtaleemne på sykehuset, og at legene var bekymret for meg. På dette tidspunktet var de redde for at jeg skulle ha en progressiv type MS, men de håpet. Det gjorde vi også. Det eneste legene kunne si var ”vi må vente å se”.

[Oversettelse: «Venstre side=dette. Nedsatt motorikk… Skulle tro det var en 7-åring sin skrift. Bra jeg skal på sjukehuset på tor.]

Og her er [del 7] og [del 8].

Reklamer

2 kommentarer om “never ending story [del 6]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s