Månedlige arkiver: desember 2005

glade jul…

Den store kvelden forløp som forventet. -Med god mat og drikke, koselig selskap, og gledelig jul.
Jeg fikk masse fint, og noe mindre fint. «Årets gave» må nok være multifunksjonsskriveren fra Epson. (Altså; jeg fikk den jo av mamma og kjæresten hennes.) Nå kan jeg skrive/printe ut, kopiere og scanne i vildens sky. Jeg har ikke fått testa den enda, siden det passer så fint og ha den i esken sin på tur hjem… Ellers var det alt fra gavekort og penger, til hjemmelaget barnekunst og sokker.

Vi prøvde oss på et nytt spill i år, men endret reglene underveis fordi det tok så lang tid. Det endte med at vi gjorde en «Jeopardy»-versjon av det, og førstemann til å svare riktig fikk poeng. Da klokka var 02, ga vi oss for natta. Nå er det 9 timer til vi samles igjen, til uhøytidelig julefrokost og restemat. Resten av jula går med til sofasliting og vennetreff av ymse sort.

Håper alle sammen har hatt en koselig kveld!

Reklamer

lille julaften

Jeg føler meg bedre i dag, og tror nok at alt ordner seg til slutt!

Her laver snøen ned, så det blir med sikkerhet hvit jul. I dag skal jeg en tur til mommo, der det er gaveoverlevering med tanter, onkler og søskenbarn i skjønn forening. Utenom det, skal jeg bare sitte i pysjen og kose meg. Jeg har ingenting som må ordens i siste liten, og det passer meg veldig bra.

Jeg håper alle mine lesere kan la julefreden og juleskuldrene senke seg. -At store og små gleder seg til i morra, og at det blir en koselig dag/kveld, uansett hvordan den feires. God jul!

sliten grubler

Uff, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne eller slutte. Dette har rett og slett vært en lang dag for frøken Røverdatter. -På mange måter. Den startet med julevask, og endte med at jeg stod på en parkeringsplass midt i byen (ferdig pakket for å ta toget til hybelen), og ringte hulkende min bror for å bli hentet hjem igjen… Jeg tror livet slo beina vekk under meg, og ballongen sprakk på et høyst upassende sted og tidspunkt. Heldigvis har jeg en snill bror med førerkort og bil, som kom sin ulykkelige søster til unsetning. (Det er liksom ikke så inmari kult å stå på et meget offentlig sted, og tørke snørr og tårer med jakkeermet. Nuvel. Vi kom oss i hus, og fikk lettet litt på hjertet mitt. (Det er ikke uten grunn denne bloggen heter «grublerier»…) Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten min lille Glum familie. -Hvis du har fulgt med her i bloggen, har du vel skjønt at vi er litt av en gjeng…

Når det er sagt, så er visst dissa sagnomsuste tradisjonene våre i ferd med å gå i oppløsning. Huset ble pyntet til jul i dag (eller i går, siden vi har passert midnatt), og det er jo et helt døgn for tidlig… Ja ja, jul blir det åkkesom!

Her var det forresten mange paranteser, men det får bare være. Nå skal jeg finne senga, og våkne frisk og glad i morra!

tradisjoner

Det ser ut til at en del tar juleferie fra bloggerbyen, men ikke denne jenta nei! Her skal det jules! -Og det foregår omtrent sånn:

Siden mamma er borte fram til 22.-23. desember hvert år, er det vi tre barna (les: storesøster) som står for kattevasken her i huset. Da vi var små var mamma ganske opptatt av grønnsåpe, messingpuss og 7 slag, men heldigvis er lista blitt lagt noe lavere med åra.
Lille julaften pyntes det. Etter hvert som vi unga ble større, og ikke måtte legge oss før mamma, har vi fått være med å pynte juletre. Det var et ikke-tema da vi var små. Du skjønner det, at min mor likte å våkne på juleaften av små føtter som trippet opp trappa, og å høre 3 små gisp i det vi fikk øye på det grønne, glitrende treet. Nå er det derimot andre boller. Selv om mor legger føringer for hva som skal henge hvor, har vi begynt å pynte sammen. Det er heller ikke hva som helst som henges på treet. Her har det aldri vært juleglitter, norske flagg, eller hjemmelaget juletrepynt. Litt utpå kvelden kommer som regel et vennepar av min mor, og lille julaften har blitt både fuktig og sein noen år.

Julaften hos oss starter egentlig ikke før utpå ettermiddagen. Før det, sover vi lenge, ser på tv og gjør unna eventuelle siste orberedelser. I 16-tida, drar vi og henter vår far (Røveren). Ferden går til kirkegården, der vi tenner lys på graven til Beste (farfar). Dette er en meget kort og grei seanse for vår del, hvor vi tenner lys og sier «god jul» til gravstøtta. (Ja, vi har fått noen rare blikk et par år.)
Etter lystenning, bærer det avgårde til Mimmi (farmor), der vi overleverer gaver og ønsker god jul. Etter en halvtime-times samvær med far og farmor, setter vi kursen tilbake til mamma og julemiddag. Før i tiden var det veldig viktig at vi spiste klokka 17.00, men nå spiser vi når maten er ferdig. I motsetning til mange andre familier, sitter vi ikke til bords mer enn en halvitme-tre kvarter. -Dette er noe som forbauser oss like mye hvert år, siden vi er fast bestemt på at vi skal sitte lenge ved bordet og kose oss lenge med maten. Jo, vi koser oss med maten, men vi koser oss fort…

Etter at oppvasken er tatt (nei, vi har ikke oppvaskmaskin), er det tid for gaver. Her er det ikke lov og åpne noe som helst før etter middag. Det er heller ikke lov til å åpne i vildens sky. Hvert år er det en som blir «valgt» til å lese på merkelappene. -De senere år krangler vi om å få slippe, men vi prøver å la det gå på omgang. (Jeg tror kanskje det er min tur i år…uh!) Alle må se hva de andre får, før det er nestemann sin tur. Siden jeg bytter gaver med venninner, sitter jeg alltid igjen med gaver når de andre ferdig. -Til resten av familiens store ergrelse. Når vi endelig er ferdig med gavene, drar min bror for å hente sin samboer. (De har feiret jul hver for seg til nå, men dette er siste året.) De kommer til oss, og så drikker vi kaffe og spiser kaker, mens vi skravler eller spiller brettspill til krampa tar oss.

Snipp snapp snute, så er jula ute. -Vi har nemlig ingen voldsomme familitradisjoner resten av jula, annet enn at det er 1. juledagsfrokost for de som ønsker det. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er veldig greit å slippe obligatoriske familietragedier i løpet av juleuka. Så er det bare og komme seg velberget gjennom nyttårsaften, og inn i det nye året. Juletreet forsvinner over verandarekkverket 2. januar, og så er det hele over.