julegaven

Jeg vil egentlig ikke skrive om jula helt enda, for jeg vil spare det til vi nærmer oss litt mer…Allikevel så har jeg en liten historie.

På julaften har min familie mye moro av mine reaksjoner på gavene jeg får. Jeg kan leses som en åpen bok, og uansett om det er skuffelse eller glede over det jeg får, så ligger den tjukt uttapå. Det begynner å bli en 8-10 år siden nå, men et år lå det en meget mystisk pakke under treet. Den var sylinder-formet og ganske stor. Jeg kikka på pakka, og på et eller annet tidspunkt på dagen, var jeg nok borte og så på merkelappen. «Til Røverdatter«!!! Til meg??? Jeg klemte litt forsiktig på den, og den var myk… «Hm…» (med rynke i panna) Resten av dagen gikk med på å gruble over hva dette mystiske kunne være. Var det en pute? Eller kanskje en vinterjakke? Det var kanskje ikke noen av de tinga som stod øverst på ønskelista, men ok…

Kvelden kom, pakkene skulle åpnes, og så var det min tur. Jeg var så spent og forventningsfull. Det var den største pakka under treet det året, og den var til MEG!
Jeg rev av papiret, og til syne kom en SOVEPOSE! Den store skuffelsen lå der, som en trykkende nummenhet. Hva i all verden skulle jeg med en sovepose? Også fra mamma av alle! Hun som kunne gitt meg så mye fint som jeg ønska meg! Noe mer fantasiløst kunne jeg ikke tenke meg, med alle pubertetshormonene mine… Hvorfor var det ikke en pute eller vinterjakke da?? «Æsj!»

Soveposen har kommet til sin rett mange ganger etter dette, og jammen er det godt å ha sin egen!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s