kule kråker

Ettersom det har blitt litt for mange netter med kun 3 timer på øyet denna uka, vil jeg på forhånd be om litt slingringsmonn når det gjelder innhold og formuleringer…

La meg fortelle nok en historie fra familien Glum. Jeg (psyko-tante) var ikke tilstede selv, men har fått referat fra bestemor Glum (min kjære mamma). Hu hadde resten av gjengen på pizza i dag. Resten av gjengen består av lillebror 1 med gravid samboer (Bolla), og lillebror 2 med ikke gravid kjæreste (Den Nye). Lillebror 2 (som kalles lillebror 2 fordi han er yngst, ikke etter noen form for rangering. -Bare så det er klinkende klart!) har fått seg kjæreste for ikke så lenge siden, derav navnet; Den Nye. Den Nye har aldri deltatt i noen av disse familiemiddagene. Hu har nok blitt skremt av lillebror 2s advarsler, og i tillegg har jeg inntrykk av at hu er ganske sjenert. Men i dag var det altså hennes debut ved middagsbordet hos familien Glum.

Som regel (nesten alltid) serveres det hjemmelaget pizza, og alle snakker i munnen på hverandre på kryss og tvers over bordet. Det foregår flere diskusjoner og samtaler av ymse sort samtidig, og av og til er det så som så med bordskikken… Alle forsyner seg som om det var 14 dager siden sist de så mat, så bestemor Glum må alltid lage 2 store pizzaer. Bolla plukker av det hu ikke liker, og kaster det tilbake på pizzaen(!) i stedet for å legge det til side på sin egen asjett. Vi har faste plasser, og det rapes og kommenteres i skjønn forening, lillebror 1 spiser aldri opp maten sin, og lillebror 2 går alltid fra bordet før noen andre er ferdig med å spise… Get the picture?

Midt oppi alt dette sitter altså Den Nye… Det hadde riktig nok vært litt roligere rundt bordet i dag, men stakkars jente! Hun er visst vegetarianer, og hadde fått beskjed om at det er lov å plukke av det man ikke liker, men det er sikkert ikke så gøy og måtte gjøre det første gang man spiser hos «svigers». Vi syns det er helt greit og tenker ikke over det, men men når man er ny så vet man jo ikke det! -Da hjelper det lite at de sier at det er greit… Midt i måltidet spør bestemor Glum om pizzaen var god. Bolla er raskt på banen med: «Njaa, det var noe rart med den i dag. Var ikke så god som den pleier!» Dette er et ganske typisk Bolla-utsagn, og må skrives på kontoen for at hu er trygg nok til å si det hu mener. -Og det er jo et kompliment:) Bolla har, som du skjønner, lang fartstid i familen Glum.

Det er da bestemor Glum setter øya i Den Nye og spør: «Hva syns du ‘a? Var det god pizza?» Jo, Den Nye syns det var kjempegodt. Hva kunne hu si da??? Heldigvis hadde bestemor Glum tatt seg selv i det, og påpekt akkurat det samme. Hoi-hoi!

Det høres kanskje ikke så koselig ut hjemme hos familien Glum, men jeg kan forsikre om at det er det. Vi snakker om det meste, ler mye, koser oss med god mat og trives/er trygge i hverandres selskap. Det høres sikkert skikkelig overbevisende ut, etter den beskrivelsen over her,men…

Skitt samma! -Det er jo ikke du som skal like det, men vi.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s