Månedlige arkiver: oktober 2005

alarmen går

Jeg bor i et hybelhus. Et studenthjem. En oppbevaringsplass for de som ikke er «voksne» enda. En anstalt. Det er ikke min intensjon å dra alle over en kam, men faktum er at majoriteten av de som bor her bor hjemmefra for første gang, og vet minimalt om hvordan man betjener en oppvaskbørste. -Og don’t even get me started on kjøkkenkluten! Her florerer bakterier og hybelkaniner i skjønn forening, og ingen skjønner hvorfor alle blir syke… Mødre er stadig på besøk og svinger seg med bøtta, eller henter med seg lass med klesvask. Men ok, dette kan jeg leve med. Det går faktisk overraskende bra med 11 (!) personer som deler kjøkken, selv om det er noen som tar fram Jif’en oftere enn andre. Nå har ikke jeg støv på hjernen, men jeg liker og ha det rent og ryddig dundt meg.

Å våkne av brannalarmen er min «favoritt». Det er mørkt og varmt under dyna, og så står du plutselig ute, påkledd og er våken. I natt ulte den «Ulv, ulv» kl. 05.40 (sommertid), og jeg må innrømme at jeg brukte 3 sekunder på å vurdere om jeg bare skulle bli liggende til det hele var over. I sin tid bodde jeg på Bjerke Studenthjem i Oslo (definisjonen på «stussligstuggun», men det er en annen historie) og erfaringen derfra med brannalarmen er at det er falsk alarm. -Hver gang. Desverre blir man litt «herdet» etter hvert og tar seg tid til å tisse, kle på og raske med seg røyken på vei ut. Jeg gjorde det i natt også. Nå var det 3. gang alarmen gikk i løpet av en 4 uker, men man er jo bare pent nødt til å gå ut!

Jeg tuslet ned 4 etasjer, og ut i det jeg hadde slengt på over og under nattkjolen (som forøvrig er kjøpt i barneavdelingen på Kapphal uten tanke på at den skal vises for offentligheten;). Nede i 1. etasje slår en stank i mot meg….»Aha! Noen har glemt ostesmørbrødet de skulle lage seg» etter en antatt fuktig kveld på byen! Ute blir man stående å fnise og skravle med naboer (ja, det er mange morsomme syn ute på plassen her i en sånn situasjon). På kjøkkenet i 1.etasje på A-blokka, kan vi skimte røyk, og stanken er ikke til å ta feil av. Etter et kjapt overblikk ser jeg at det ikke er så mange fra min gang som er ute. Jeg spør sidekvinnen om det virkelig brenner, for i så fall burde vi (strengt tatt) ta en vekkerunde. Nei, det er et brent ostesmørbrød som så nådløst har fått oss opp og ut på denne tiden. Den eneste trøsten er at det er søndag og jeg kan sove så lenge jeg vil, når dette er over. Det skal også sies at de som valgte å bli under dyna nok hadde det værre enn oss, for ikke skjønner jeg åssen de orker den intense lyden av alarmen! Men dem om det.

Så kommer redningens menn. Med blålys og fullt utsyr. Det er ca 7 minutter siden alarmen begynte, og der kommer de som om de satt klare i bilen og ventet. Ganske imponerende egentlig. Alarmen blir slått av, vinduet på det aktuelle kjøkkenet blir slått opp, og den som lagde ostesmørbrødet blir kanskje slått ned… Vedkommende kommer vel aldri til å lage seg nattmat igjen.

Alle går inn igjen, og legger seg. Dyna er fortsatt varm, men får jeg sove? Neda! Det er jo ikke noe som er mer typisk. Etter en stund står jeg opp igjen og sitter oppe til kroppen skjønner at det faktisk er natta fortsatt. (En kan jo bli forvirra av mindre!)

Ja ja, det blir vel en 14 dagers tid til neste gang da. Og jeg ser frem til det blir 15 minus ute…

gullgutter og gitarsoloer

Det er bare å gratulere årets seriemestere! Laget mitt ungikk kvalik-plass, og da er jeg fornøyd, selv om jeg gjerne skulle sett dom høyere opp på tabellen.

Når vi er inne på Gullgutter; Pink Floyd har noen gitarsoloer på p.u.l.s.e-skiva som virkelig røsker i hjerterota! Vi snakker sjel og glitrende innlevelse! Let fram og hør!

askepott

Ord som rimer på Askepott:

Klaskeknott, Flaskefjott, Tasketrått, Blaskeblått, Maskeflott, Daskedott, Vaskevott, Slaskeslott, Raskerått, Naskegodt, Gnaskeflått, Plaskegrått, Baskebrått, Traskegått, Knaskekott, Dvaskedrott, Smaskesmått…

-Og div. kombinasjoner av disse. Noen flere?

musikk og meg

Først vil jeg bare si at jeg er veldig imponert over hvor mange fine blogger det er! Jeg har lest litt hist og her, og folk skriver mye fint. I tillegg så lager de fine lay-outer eller hva det nå heter. Min tekniske innsikt strekker seg til «let-finn-og-trykk-metoden», så jeg var egentlig veldig stolt av meg selv når jeg klarte å finne ut av hvordan jeg kunne legge til egne linker. -Ja, jeg vet at det står forklart ganske inngående, men når jeg ikke forstår faguttrykkene på norsk (de som finnes på norsk) så kan du banne på at jeg ikke forstår dem på et fremmedspråk. Uansett, min blog får være som den er, og så kan jeg heller surfe på beundringens bølge.

Så til dagens «tema»: Jeg fikk lyst til å dele noen av mine musikalske favoritter. Disse byttes ut alt ettersom hvor jeg er i verden, og hva slags humør jeg er i osv. Jeg har allikevel noen som har fulgt meg i kortere eller lengre tid nå, selv om de kanskje ikke er fremme i lyset hver uke eller måned. Nå kommer den tekniske innsikten inn igjen: Jeg har sett at mange kan dette med å legge ut titler og artister som linker i teksten, men det kan altså ikke jeg. -Enda… Så da blir det bare en liste:

«Ro meg over» (Anne Grete Preus) fordi det er greit å ønske seg hjertebank og sjelefred.
«Drive my car» ( The Beatles) fordi jeg alltid blir glad av den, og «yes, I’m gonna be a star»!
«Baby I love you» (Aretha Franklin) fordi den er kul å synge.
«Comfortably numb» (Pink Floyd) fordi den er komfortabelt nummen(?)
«Himmel» (Sigvart Dagsland) fordi «det finns en strofe som alle kan…»
«Thinking about your body» (Bobby McFerrin) …det kan ikke forklares…
«Säg det igjen» (Lisa Nilsson) fordi de tre ordene er så skumle.
«And I am telling you (I’m not going)» (Jennifer Holiday) fordi hu mener det så inderlig!
«Feeling Love» (Paula Cole) fordi den er sexy.
«Only love» (Wynonna Judd) fordi det er fint hvis noe kan lede på rett kjøl.
«Møkkamann» (Dum Dum Boys) fordi den er tøff!
«Nightbird» (Eva Cassidy) fordi den lille dama hadde en stor stemme.

Dette er selvfølgelig den korte lista…Jeg kunne nevnt mange flere artister og låter, men det får jo være måte på hva man skal plage andre med. Jeg lar det være med dette, og avslutter atter en gang med lånte ord som jeg syns passer:

Enhver av oss skal leve slikat han lar musikktone ut i verden.
– J. Miller –

hvis en klem var som et snøfnugg~

Hvis en klem
var som et
snøfnugg ~
ville jeg gitt deg
en hel snøstorm.
-ukjent-

Nå har jeg sitti og sett på at høsten har blitt til vinter. I går hang søster sol lavt over himmelen, og sendte sine varme, gyldne stråler over alle høstens farger. I formiddag måtte hun gi tapt. Da gjorde kong vinter sitt inntog. Først med lette fnugg over svart asfalt, som ble blåst bort med vinden. Etter en stund skiftet han ammunisjon, og gikk over til hardere skyts. Nå, noen timer senere, er alt pakket inn i et stille, hvitt teppe. Han mener nok alvor nå, og det ser ikke ut til at han har tenkt å gi seg med det første heller. Likevel er jeg sikker på at søster sol vil gjøre et siste, tappert forsøk, før hun takker for denne gang.

De som har våget seg ut har finni fram luer og votter, og labber med tunge skritt. Lette sommersko er byttet ut med klumpete vinterstøvler, og alle ser 10 kg. tyngre ut, enn det de er. Ja, kong vinter kan være nådløs… Om x-antall timer, dager, uker eller måneder begynner vi å lengte etter søster sol og hennes milde kjærtegn igjen. Vi forbanner snowjogers, snøfresere og boblejakker, og ønsker ski og staver ad undas. -Men ikke før vi har tatt en tur på akebrett eller laget engler i snøen. Og ikke før jul. Den er ikke den samme uten kong vinter og hans hvite kappe!